Johan ble født i 1888 i Remmemsbukta. Foreldrene var Arne L. Vik, født i Øystese i Hardanger i 1837, og Kristiane Vik (Jensdatter Pedersen Talberg Vike) født i 1845. Kristiane var datter til «Jens i Myrn» (1810-1909) under Nilsgarden på Vike. Johans far var skipper og reder på egen skute. Han gikk med frakt hovedsakelig mellom Bergen og Trondheim, og mest med salt og saltfisk. Det er to historier om hvordan han havnet på Vestnes. Den ene er at han kom ut for dårlig vær og søkte nødhavn inne i Romsdalsfjorden en gang på 1860-tallet. Da møtte han Kristiane, som var tjenestejente på gården Gjermundnes. Den andre historien er at han kom hit til Vestnes i forbindelse med Trondsen-brødrene, som hadde etablert seg på Bårdsneset i Tomrefjorden og startet handelsvirksomhet der. De kom omtrent fra samme område i Hardanger. Arne Larsen Vik fra gården «Nedre Vik i Øystese» utførte frakt for brødrene Trondsen.

Båtbyggeren Johan A. Wiik startet båtbygging i Remmemsbukta i 1911 sammen med sin bror Lars A. Vik («Lars i Bokta») og Stener Iversen under firmanavnet Johan Vik & Co Båtbyggeri Remmemsvika. Her ble blant annet ishavsskuta «Lysglimt» bygget for Larsen i Ålesund (kilde: Henry Vike. Båt- og skipsbygging i Vestnes). Verftet ble flyttet til Helland ca. 1919, og lå der Rema ligger i dag rett ved Kataholmen. Det var tre oppsittere på Hellandneset på denne tiden, om vi ser bort fra Nesabakken og Knipa. Disse var Johan M. Vik, som også gikk under navnet «Agent Vik» fordi han var agent for Singer symaskiner og traktorer i tillegg til å drive småbruket på Neset. Den andre var Johan A. Vik, båtbygger og min farfar. Den tredje var Johan Dyrøy, som bygde og drev Solvang Gjestgiveri. Dette er i dag Vestnes Fjordhotell. Neset hadde navnet «Johan-neset» på folkemunne på denne tiden. Da det i tillegg var en båtbygger til på Vik eller i Tomrefjorden som hadde navnet Johan Vik, valgte min farfar å endre skrivemåte på vårt familienavn til Wiik.

Johan A. Wiik (1888-1965). Trolig fotografert hos Kristoffer Ass.

Dette var kun av praktiske årsaker, da det visstnok var vanlig at post og varer ble levert feil.
At Johan bygget båter er godt kjent, og er fyldig omskrevet i bøker tidligere. Jeg vil her sette søkelys på bygging av ferger, siden han var den som bygget de første fergene i fergefylket Møre og Romsdal.
Møre og Romsdal sies å være fergefylke nummer én i Norge. Det er en god anledning til å skrive om dette i år, siden det er 100 år siden den første ferge­ruten i fylket og en av de aller første i landet ble åpnet. Den gikk mellom Vestnes (Remmems­bukta) og Åndalsnes, og ble startet av Aalesund Automobilklubb. Bilistene kunne da komme seg til Åndalsnes, som ikke hadde veiforbindelse iVerftet i Remmemsvika.


J.A. Wiik båtbyggeri trolig 1920-tallet

retninga Ålesund den gang. Fra Åndalsnes kunne de kjøre videre opp Romsdalen og nedover til Østlandet.
Det er også slik at fergen som begynte å gå i denne ruten i juli 1921, «MF Bilfærgen», var innom verftet til Johan på Hellandneset for ombygging.

Bilfergen ble opprinnelig bygget som fiskekutter i Ølve i Hardanger av Johan T. Nerhus i 1919. De som hadde kontrahert båten måtte gå ifra handelen, og Aalesunds Automobilklubb fikk muligheten til å overta båten. De satte den som nevnt i rute som «Bilfærgen» i juli 1921. Dette ble gjort etter å ha utført prøvedrift av konseptet året før, altså i løpet av sommeren 1920.
Det er flere teorier rundt hvor mye som var gjort med å utruste båten som ferge før den forlot Hardanger. I vår familie er vi oppvokst med historier rundt fergen og dens opphold ved verftet til Johan A. Wiik, og dette er også nevnt i bøker tidligere. Dette gjelder blant andre ett tidsvitne som er Sverre Halkjelsvik, født 1908 og stesønn av Johan A. Wiik, og omtalt i boken til Henry Vike om båt og skipsbygging i Vestnes. Han var ca. 12 år og forteller om ankomsten til Bilfergen og en ombygging som da ble gjort før den ble satt i rute i juli 1921.

De bosatte seg i huset som Johan bygget i 1920, og som stod der Fargerike Sivertsen er og Sjøgata går. Huset ble tatt ned og flyttet av min bror Helge og hans familie, som fikk overta huset mot å rive det. Det står i dag som hytte på Fremstedalsfjellet (Ørskogfjellet) nedenfor skisenteret.

Johan bygget en lang rekke båter og hadde normalt 12-15 mann ansatt, og i gode perioder opp til rundt 30. Bygge-listen har gått tapt. Da min egen båt, som jeg kom over i Førde i 2018, ble bygget med byggenummer 61 i året 1950, ble det antagelig bygget 70-80 båter totalt før verftet ble lagt ned tidlig på 1960-tallet.

Min båt er ellers omdøpt til «Johan A. Wiik».
Jeg skal ikke prøve å rekonstruere hele bygge-listen, men vil konsentrere meg om de første bilfergene som ble bygget i Møre og Romsdal. Her må Johan sies å være en foregangsmann. Etter å ha vært involvert i ombygging av «Bilfærgen», som kunne ta tre biler som stod på tvers, og som har 100 års jubileum i år, stod han også bak konstruksjon og bygging av de første spesialbygde bilfergene. Med spesialbygd menes at båten var konstruert som bilferge og ikke var en ombygd fiskebåt/fraktebåt. Likevel hadde den første spesialbygde ferga fremdeles ombord­kjøring på siden da den ble bygget (ombygget senere), og bilene stod på tvers.

Det var fire porter i rekken og plass til 4 biler.
Bilfergen «Kvanne-Røkkum I» var den første spesialbygde bilferga i fylket.Helland om lag 1940. Ukjent fotograf.


Verftsmerket, som nå er i den restaurerte Johan. A. Wiik, sto i styrhuset i 1950.


Båten «Johan A. Wiik» i 2021. Byggenummer 61 og årstall 1950, restaurert.
Foto: Tor Arne Aasen www.samferdselsfoto.no

Ferja «Kvanne-Røkkum» på beddingen. J.A. Wiiks båtbyggeri 1929.

Den ble tegnet og bygget av Johan A. Wiik i 1929 i et samarbeide med Motorfabrikken Gideon AS i Molde. Fergen var 45 fot lang og 16 fot brei og var på 22 brutto registertonn. Prisen på fergen var totalt 19.000.- kroner.

Den hadde en ensylindret 16 HK Gideon motor fra starten. Dette viste seg å være for lite i motvind, og fergen måtte ha slepehjelp av motorbåt ved motvind. Motoren ble om­bygget alle­rede i 1931, og fikk en sylinder til med nye 16 HK. Fergen fikk da en helt annen motorkraft og kunne dermed begynne å gå også om vinteren, det var slutt på å måtte ligge i vinteropplag. Samme året ble det også gjort endringer på fergen, som ga gjennomkjøring slik at en kunne kjøre inn foran og bak. Fergen var dermed i prinsippet blitt lik moderne ferger.

“Kvanne-Røkkum” var den første spesialbygde bilfergen i Møre og Romsdal, og gikk i rute på strekningen Kvanne-Røkkum. Bildet er trolig fra Kvannesiden i Surnadal kommune. Fra Nordmøre museums fotosamlinger. Inventarnr: KMb-1985-032.0003.

Skipperen sto likevel fremdeles i det trange styrehuset nede på dekket og hadde lite oversikt. Maskinrommet var også svært lite og trangt. Maskinisten hadde ikke akkurat noen hvitsnippjobb og «såg meir eller mindre ut som ein feiar», fortelles det. Til å begynne med la fergen altså til kaien på tvers, med skipssida mot kaien.

«Kvanne-Røkkum I» var levert av Johan A. Wiik og Gideon Motorfabrikk i Molde sommeren 1929. Sank på Trondheimsfjorden under 2. verdenskrig pga overbelastning. Sambandet etablert 1928 i henholdsviss Sunndal og Surnadal kommune. Foto er trolig av Georg Sverdrup, mens datering er sannsynligvis mellom 1930 til 1939. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger: Inventarnr: KMb-1987-005.3534.

Bilene stod på tvers, og det var fire porter i rekkverket, en for hver bil. Når bilene skulle om bord eller på land, ble én og én port i rekkverket åpnet, og fergen måtte flyttes tilsvarende for hver bil! Var det større kjøretøyer, kunne ikke porten lukkes, og bakenden på bilen hang ut over rekka. «Det såg spøkje ut», blir det fortalt, men det gikk visst alltid bra. Salong manglet, så passasjerene måtte tilbringe tida under overfarten ute på dekket eller i bilene.
Fergen «Vaage-Norvik» ble bygget i 1930. Den var den andre spesialbygde fergen i fylket og den første i Romsdal, og gikk mellom Våge på Vågstranda og Norvika.

Fra Norvik var det på dette tidspunktet bygd sammen­hengende brukbar vei rundt Is­fjorden til Åndalsnes, denne fergen trafikkerte ruten frem til det kom sam­menhengende vei til Åndals­nes på sørsida av fjorden i 1945/46. I boken «Triumf og tragedie» av Jan Magne Arntsen og Thor Geir Harestad kan vi om lese dramatikk under krigen. Det var ved fergeleiet på Våge at kultur- og propagandaminister i Quisling-regjeringen Gulbrand Lunde m/frue omkom i oktober 1942 på retur til Oslo etter å ha vært i Ålesund i et møte.

“Kvanne-Røkkum i: Den vestle fergen her ved Røkkum fergekai med folk, buss og bil på kaia. På land står den første bussen til Sunndal Billag, som kjørte Mørelinjen mellom Ålesund og Trondheim. Bildet er fra midt på 1930-tallet. Postkort 681 “Fra Røkkum. Eneret G. Sverdrup. 681". Nordmøre Museums fotosamlinger. Inventarnr: KMB-1987-005.5561.

Fire båter på beddingen, «Vaage-Norvik» til høyre, 1930.
 

«Vaage-Norvik» under bygging i 1930.	Gulbrand Lunde (1901-1942) var vitenskapsmannen som ble den fremste agitatoren og ideologen i Nasjonal Samling (NS). Han rangeres som nummer to i Nasjonal Samling etter Vidkun Quisling, fru Lunde var prestedatter fra Ørskog.
«Vaage-Norvik» på prøvetur ved verftet. 1930. Sekken i bakgrunnen, Gjermundnesholmen så vidt synlig til høyre.	Veien til Åndalsnes ble for en stor del gjort ferdig av tyskerne under krigen, og fergen ble da flyttet til Ellingsøya. Den gikk mellom Ålesund og Ellingsøya under navnet «Ellingsøyferja» frem til hun ble ombygget og fikk navnet «HOFF».
BF «Raana (1931) var tredje fergen Johan Wiik bygde, om vi ikke regner med ombyggingen av Bilfergen. Den ble døpt etter fjellet Råna som er det høyeste fjellet i Sykkylven (1586 m.o.h.). Bastian Weiberg-Aurdal står på toppen og inspiserer.	Ferga «Raana» som ble bygget av Johan A. Wiik og satt i rute i 1931, var den tredje spesi­al­bygde ferja i fylket, og den første på Sunnmøre. Dermed var biltransport med ei spesialbygd bilferje i gang også på Sunnmøre. I boken «Om samferdsel i Møre og Romsdal» Del 1 av Ragnar Ulstein m.fl. finner vi bl.a. dette om «Raana»:

Ein lege og Voldaselskapet starta på Sunnmøre
Biltransport med ei spesialbygd bilferje kom på Sunnmøre i gang i 1931 då legen Bastian Weiberg-Aurdal for eiga rekning fekk bygd bilferja «Raana», som han sette i trafikk mellom Magerholm og Aure i Sykkylven. Ferja hadde plass til fire bilar. Han tok til å byrje med sikte på å dekkje sitt eige behov for å kome hurtig fram mellom Ålesund og Sykkylven. Han dreiv som lege i Ålesund og hadde eit gardsbruk i Sykkylven. Men ferja måtte snart setjast i ordinær rute og vart frå 1932 leigd av MRF for rutedrift i dette sambandet. I 1938 kjøpte MRF ferja.

(Korreksjon fra forfatteren: MFR Møre Fylkes Ruteselskap byttet navn til MRF Møre og Romsdals Fylkesbåtar først i 1949).

Årsaken til at Johan A. Wiik ble «satt på sporet» med fergebygging gjennom oppdraget med ombygging av «Bilfergen» i 1921 kjenner vi ikke – var det kontaktene til Hardanger som gjorde utslaget, var det beliggenheten på Vestnes

siden fergen skulle gå fra Remmems­vika, eller var det «bare» et godt om­dømme? Vi kan iall­fall kon­sta­tere at Johan A. Wiiks båt­byg­geri ble pio­nerer i ferge­byg­ging, og byg­get de tre første spesial­bygde bil­fergene i «ferge­fylket» vårt, «Kvanne-Røkkum I», «Vaage-Norvik» og «Raana».	Sjøsettinga av BF «Raana» i 1931. Prøveturen gikk til Åndalsnes, med middag på Grand Hotell. Deltagere på jomfruturen, var fra venstre: Bastian Martin Weiberg-Aurdal, Ole Furnes, fru Elise Weiberg-Aurdal (f.Ringdal), Oli Giske, maskinist Enok Nesset, Ingrid Erstad, båtbygger Johan A. Wiik og fru Anna Wiik. Barna fremme f.v. Arnold Weiberg-Aurdal og med beretlue Bastian Andreas Weiberg-Aurdal. Opplysninger om bildet: Gunn Weiberg-Aurdal og Inger Tonning Olsen.
Enkel skisse som det står A/S GIDEON på, datert april 1929. Denne er sannsynligvis mal for den  detaljerte tegningen Johs.Wiik lagde til ferja Kvanne-Røkkum (bildet 22-31) datert mai 1929. Johs.  Wiik hadde et samarbeid, der Gideon bygde motorene og Wiik båtene. Det var også en tid planer om  at Johs. Wiik skulle flytte til Island og bygge fiskebåter der i samarbeid med Gideon. Eier: Alfhild  Fagerheim, barnebarn til ferjebyggeren Johan A. Wiik.
Tegning til ferja Kvanne-Røkkum, laget av Johan A. Wiik. Eier: Alfhild Fagerheim, barnebarn til  ferjebyggeren Johan A. Wiik.
Annonse trykt i boka «Molde og Romsdal i tekst og billeder», Kjenn ditt land, Oslo 1934. Utenom ferjene Kvanne-Røkkum, Vaage-Norvik og Raana som er nevnt i artikkelen, er i denne annonsen også fort opp ei fjerde ferje, «Arnljot». Gustav Angvik startet fergetrafikk i 1929 med MS «Arnljot» på ruta Angvik-Tingvoll. Båten ble i 1933 ombygget til ferge hos Johan A. Wik på Vestnes, og MF «Arnljot» trafikkerte denne strekningen helt fram til 1950. Billedtill.: Nasjonalbiblioteket."

Skriftlige kilder
Ragnar Ulstein m.fl. Om samferdsel i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal Fylkesbåtar 1920-1995. Del I: Som skyttel i vev. Møre og Romsdal Fylkesbåtar as, Molde. 1991.
Arne Inge Torvik m. fl. Om samferdsel i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal Fylkesbåtar 1920-1995. Del II: Samfunn og ferdsel. Møre og Romsdal Fylkesbåtar as, Molde. 2000.
Einar Grønnes og Svein Sæter: Ferje i 75 år: Kvanne-Røkkum 1928-2013. Kvanne, 2002.
Odd Sørås. Folk og ferdsel i Vestnes. Statens Vegvesen og Vestnes kommune, 2015.
Jan Magne Arntsen og Thor Geir Harestad. Triumf og tragedie: Historien om NS-minister Gulbrand Lunde. Commentum, 2012.

Bildene er i forfatterens eie når ikke annet er oppgitt.